Det er fredag og Fredrik Ruud er tilbake med "Ruudaldos". Søndag ser du han forresten på benken når det er håndballgalla i Fana Arena.

Banestørrelse

Claus Hansen er en velkjent dansk håndballtrener som jeg har vært så heldig å møte ved flere anledninger den siste tiden. Senest mandag mandag når han var tilstede under vårt fagtreff i forbundet. Der snakket han veldig mye interessant, som alltid, men spesielt én ting bet seg litt ekstra fast i meg. Nemlig banestørrelsen. En håndballbane er 20×40 meter. Det er den fra du er rundt 11 år og frem til du er ferdig som håndballspiller. En voksen mannlig håndballspiller er to meter og 100 kg. Det er jeg ganske sikker på at en 11-åring ikke er. De burde jo i så måte spilt på 10×20 meter for å kunne speile forholdene til en voksen spiller. For å sette det på spissen. Det som kreves av deg som voksen håndballspiller får du derfor sjeldent trent på før du er nettopp voksen. Rommene blir mindre, blokken blir høyere og målet blir mindre. Det samme kan vi ta med oss i treningsarbeidet. Jeg ser ofte at vi markerer midtsonen på samme måte hos både 11-åringer og seniorer. Det kan vi kanskje endre på? Heldigvis er kortbane på vei inn i seriesystemet. Det vil fjerne masse dødtid i hallen.

Say cheese!

På det seminaret jeg var på i München i forbindelse med VM, kom selveste sjefen over alle sjefer for å stå for åpningen, presidenten i IHF; Hassan Moustafa. Det var avsatt én time i programmet, men han var beleilig nok ferdig etter 4-5 minutter. Da oppfordret han til å stille spørsmål. En stor brumlebass av en tysker tok ordet på første rad og øset over seg av diverse kritikk rettet mot utviklingen av håndballen, og diverse annet, og spurte presidenten hvordan han selv så på dette. Dette var selvfølgelig noe presidenten ikke ville svare på, men responderte med å stå å se på mannen å smile. Da ingen flere ville stille spørsmål gikk presidenten like så godt bort for å ta bilde med han. Dette ga meg noe vann på mølla hva angår konflikthåndtering. Jeg liker å bare legge meg helt fullstendig flat (jaja, så flat som mulig hvertfall) når jeg har dummet meg ut. Hvis jeg nå tillegg slenger på et lite smil og en mulighet til å ta en selfie med meg, så tenker jeg at hele verden vil legge seg for mine føtter. Kanskje jeg blir din neste leder på veien mot tronen. Tronen som president. Da hadde jeg garantert fått masse match, selv om jeg bare er 1.78…

Beslutningstaker

Det har skjedd utrolig mye rart på trenersiden den siste tiden. Da kanskje spesielt på damesiden i norsk håndball. Jeg diskuterer stadig vekk med mine kollegaer om hvem som egentlig tar disse avgjørelsene. Disse avgjørelsene om å endre trenersammensetning eller går så langt som å fjerne trenere fra stillingen sin. Mye av dette er selvfølgelig resultatbasert, men når er resultatet for dårlig? Hvilke forutsetninger har laget for å prestere og hvor gode spillerne er, er jo også noe som ligger til grunn. Noen ganger kjenner jeg at det kunne vært moro å stå på den andre siden. Se hva som blir sagt og hvilke vurderinger som gjøres. Jeg ser klubber som sier de vil satse, men tillater trenere å være tilstede to dager i uken. Jeg skjønner det faktisk ikke. Jeg har sett lag med målsetning om å overleve som kvitter seg med trenere når de ligger på 10.plass. Da bør du skjønne at risikoen for å rykke ned er ganske stor. Jeg ser klubber med store økonomiske problemer som sparker noen trenere, mens de ansetter andre. Fordi at det å overleve vil gi blanke millioner inn i klubbkassa? En ting er å snakke om realitetene. En annen er å erkjenne de. Først da kan klubben, etter min mening, reise seg.