Fredrik Ruud er tilbake med sitt syvende bidrag i sin spalte, Ruudaldos. Denne helgen er han forøvrig i Stavanger for å se på kommende generasjon håndballtalenter i regi av NHF.

Mental trening

Jeg åpner denne ukens Ruudaldos med å egentlig stille et spørsmål. Mental trening er på dagsorden, noe det forøvrig har vært noen år nå. Men hvor mange år har det egentlig vært sånn? Når ble mental trening en del av toppidretten? Jeg sitter med en, ubegrunnet, følelse av at mental trening er noe som er i vinden. Noe som har blitt mindre tabu og mer åpent diskutert de siste årene. Nå er det (snart) en helt naturlig del av det å bedrive toppidrett. På vei mot å bli likestilt mye av de andre faktorene som ligger til grunn for å bedrive toppidrett. Denne utviklingen ser jeg for meg at vil stille større krav til utøverne fremover og jeg er usikker på om dagens ungdom er rustet for å stå gjennom det som kreves. Men det er noe jeg sier, uten at jeg vet hvordan det var før.

Drømmesituasjon

Her om dagen hadde jeg et innlegg på en videregående skole i Bergen. Der skulle jeg snakke til unge lovende ungdommer hvor mange har en drøm om å bli proffe håndballspillere. Ikke alle nødvendigvis, og heldigvis, da realiteten er at dette er noe de færreste kommer til å oppnå. Og det var akkurat dette jeg fokuserte på. En realitetssjekk på at de færreste blir proff. Samtidig hadde jeg et fokus på at jeg likevel håpet flest mulig ville være en del av håndballmiljøet, da vi faktisk har et behov for dommere, sekretariat, kiosk osv. for å få frem flest mulig av toppene. Knuste jeg noen drømmer ved å være realist? I helga er jeg på bylag for 15-åringer, en haug med drømmer. En dag vil realiteten innhente mange av disse også. Men jeg håper vi ledere kan legge til rette for at det er 5-10 år til…

Lunsjdate

I dag spiste jeg lunsj med noen dommere. I 21.etasje. Det gikk bra faktisk. For både meg og dem. Jeg vet, det høres rart ut. Men det er, overraskende nok, mulig å prate med dem. Sørg likevel at du er i mindretall når du trer inn i den fryktinngytende situasjonen. Da tvinger du deg selv til å være hyggelig. Du vil jo ikke ha juling av seks dommere. Da blir det ganske hyggelig stemning faktisk. Og et lite tips til dere dommere; det er mye enklere å forstå dere når dere ikke har fløyte i munnen. Og dere er mye hyggeligere å prate med når dere bruker ord fremfor fuglelyd.