Stig Nygård vil denne sesongen blogge og kommentere på vår hjemmeside. Få personer i håndball-Norge sitter inne med like mye kunnskap som han, i forhold til hva som rører seg rundt omkring i norsk håndball.

Han vil også kommentere våre hjemmekamper på Håndball-TV, som han har gjort i flere sesonger nå. I tillegg leder han våre to trenere i Podcasten med det klingende navnet, delegatene. Han vil skrive under pseudonymet @tleten, uten sammenligning forøvrig:-).

Her er @atleten´s første bidrag denne sesongen.

Det lukter vondt i Framohallen. Eimen av sur svette har igjen satt seg i veggene.

For oss som trener yngre lag i Fyllingen, så er sommeren en fin tid. Når vi starter opp igjen med trening i august kan en nesten kjenne lukten av treverket i veggene i hallen. Da har banedekket vært uberørt av svette eliteseriespillere i lang tid.

Men nå er den gode fine tiden over. Det er vanskelig å si om det er lyskebuksen til Mossi eller håndballskoene til Ankan som lukter verst. For alt blander seg sammen til en sur stank. En sur stank av seriestart.

Nå har Gjeiten gjetet gjengen sin gjennom en beintøff oppkjøring. Det er løpt og det er løftet jern. For å kunne være best mulig rustet til en lang sesong.

Oppkjøringen er det aller verste med å være håndballspiller. Etter at man har hatt et deilig og etterlengtet avbrekk fra trening og håndballspill, gjerne vandret rundt på sydlige strender som en vanlig mann, så skal man rett i gang med den tøffeste måneden i hele året. Det er 0 til 100 raskere enn en blodtrimmet Tesla. Fra hvilestilling til smertehelvete på et døgn.

Selv avsluttet jeg min lysende håndballkarriere etter én økt av oppkjøringen i 1997. Etter noen sesonger i målvaktenes skyggedal i Norrøna, der jeg i beste fall fikk se kampene fra benken, så var det tid for regimeskifte i klubben. Ole Gustav Gjekstad tok over trenerroret i Bergens håndballstolthet.

Etter en gampetur på nærmere to mil, var ikke motivasjonen til unge atletiske Nygård helt på topp. Snarere tvert imot. Kroppen gjorde vondt, og det fristet lite å lokke frem blodsmaken i munnen igjen 24 timer senere. Etter en kort prat med den nye bossen kunne man konkludere med at det neppe ble mer spilletid den kommende sesongen. Da var valget enkelt. Det ble sofaen dagen etter.

Heldigvis er det ingen av Fyllingen-guttene som valgte den løsningen. De har slitt seg gjennom og er nå klare for bonusen. For lørdag er det seriestart.

Da kommer fisefine eks-proffer fra Drammen på besøk. Espen Lie Hansen og Joakim Hykkerud er vant med stjernebevertning og luksuriøse omgivelser i Frankrike og Tyskland, men i Framohallen får de låne garderoben som mine G13-spillere skifter i tre dager i uken. Her er det en trebenk som gjelder. Komfort kan de bare glemme i Bergen. Dette er håndball for gutta på gulvet.

DHK er min favoritt til seriegullet denne sesongen. Jeg tror Lie Hansen blir en åpenbaring i Rema 1000-ligaen. Da han forlot Drammen til fordel for franske Dunkerque i 2012, var han en rå skytter med dårligere vurderingsevne enn Donald Trump. Og forsvar kunne han ikke spille. 

Når han nå er tilbake, er det som en rutinert 30-åring. Fortsatt med et skudd få andre i Norge matcher, men med en helt annen ro og evne til å ta de rette valgene. I tillegg er det blitt internasjonalt snitt over forsvarsspillet hans. I 2012 var det ikke mange som ville satt penger på at Lie Hansen skulle bli en spiller som spilte mer forsvar enn angrep i et mesterskap sju år senere. Og tro ikke at det er en umotivert eks-proff som har vendt hjem. For Lie Hansen har planer om å spille flere mesterskap med Norge. 

Kristian Kjelling er en dyktig fagmann på benken, og nå begynner han også å få rutine i trenerrollen. Etter min mening råder han nå over den beste startoppstillingen i ligaen. Når Elverum prioriterer Champions League før jul, så tror jeg Kjelling kommer til å lose sine tropper til et forsprang i toppen som de holder helt inn. Så for dem som spiller på oddsen, så vil jeg dessverre anbefale en B i serieåpningen i Framohallen.

Hva så med FyllingenBergen? Gjeiten har lovet sluttspillgull denne sesongen også. Han klarte ikke å holde løftet sitt forrige sesong, og jeg tror nok det blir for tøft også nå.

Mario Matic var lagets klart viktigste spiller forrige sesong. FyllingenBergens farligste angrepsvåpen var 7 mot 6-spillet. Alle lag hatet å møte Fyllingen når de tok ut målvakt. Og årsaken til det var nettopp Matic. Få spillere er så god i den delen av spillet. Nå er han borte, og erstatteren Sindre Aho er en helt annen spillertype. Mer målfarlig selv, men det spørs om ikke Fyllingen-målvaktene kommer til å løpe mindre og stå mer i mål denne sesongen. Så blir det spennende å se om de gule og blå er gode nok i spill seks mot seks til å kjempe i toppen. 

Det er lenge til mai, og mye kan skje til den tid. Jeg tror imidlertid ikke at Gjeiten er like skråsikker som i fjor, så det blir neppe noen løpetur rundt Lungegaarden etter tapt veddemål neste sommer.

Men nå er den sure eimen av sesongstart kommet for å bli, og den er ikke verre enn at folk bør møte opp i hopetall for å støtte vertene når superstjernene fra Drammen kommer på besøk. Og det er ikke verre enn at om alle tar en liten parfymespray på seg før de kommer, så bidrar man også til bedre inneklima og luftkvalitet for dem som skal trene i hallen på mandag.

@tleten